Selv om dette året er mitt tredje år på videregående, noe som vil tilsi eksamensstress og sikkert mer hjemmearbeid enn i fjor og i forfjor, så syns jeg at fagene jeg har i år er de mest spennende jeg har hatt i hele min vgs-karriere. Jeg har ikke lenger noen realfag, ettersom jeg ikke har hatt naturfag siden første og avsluttet min mattekarriere i andre. I fjor hadde jeg i tillegg rettslære, som var et ganske tungt fag i forhold til at det bestod at veldig mye drøfting og tolkning, noe som egentlig ikke er mitt beste felt. Men i år derimot har jeg bare fislosofiske, historiske/samfunnsfaglige og språklige fag, noe som er utrolig deilig. Historie og filosofi er jo selvsagt også ganske tungt – det består jo også av en del drøfting og tolkning, men det er på en annen måte enn rettslære, føler jeg. I tillegg til at jeg liker historie og filosofi mye bedre. Vi har også fått religionsfag, noe jeg fortsatt har litt blannede følelser for, ettersom jeg har oppdaget at faget fortsatt består av mye kristendomslære. Men jeg syns egentlig at religion er et interessant fag og det er fint å ha det tilbake etter to års pause. Trykk og foto er også et fag jeg har valgt i år, og jeg føler at det er et veldig givende fag. Det er utrolig deilig med et avbrekk fra alle lese- og drøftefagene, der jeg bare kan drive med kreative ting. Jeg er egentlig ganske glad i å ta bilder, selv om jeg ikke har drevet så altfor mye med det tidligere.

Engelskspråklig litteratur og kultur er også et fag jeg har i år, og det fortjener et eget avsnitt. Jeg hadde internasjonal engelsk i fjor, som dette faget bygger på, men jeg syns virklig at litteratur og kultur-delen er mye mer spennende enn den mer samfunnsfaglige tilnærmelsen vi hadde i fjor. For å være ærlig var jeg egentlig litt usikker på om jeg skulle velge samfunnsfaglig eller litteratur og kultur, men jeg endte opp på sistnevnte fordi jeg i bunn og grunn er mer interessert i det rent språklige aspektet ved engelsk. Jeg har ikke angret på det valget. Jeg merker allerede at jeg gleder meg mer til engelsktimene i år enn jeg gjorde i fjor. Til og med litterær analyse er gøy! Vi har en koselig lærer som er flink til å engasjere klassen i diskusjoner. Han har også en veldig fin britisk aksent, til forskjell fra hun vi hadde i fjor, som hadde en mye mer amerikansk aksent (min forkjærlighet for britisk engelsk skinner gjennom her, haha). Etter videregående har jeg planer om å ta en bachelor i engelsk i England eller Skottland, noe som gjorde at jeg ble veldig lettet over hvor godt jeg likte engelskspråklig litteratur og kultur.

Krysspostet på saramumrikken.

Spillkonferansen E3 2010 gikk av stabelen i går, og det manglet ikke på Zelda-nyheter.

Spillet har fått (den foreløpige?) tittelen Skyward Sword, og sentrerer seg tydeligvis rundt Master Sword og noen skjulte krefter dette sverdet skal ha. Link er en gutt som bor i Skyloft, et land som befinner seg over skyene. Det kommer ham for øret at landet under skyene er herjet av onde makter, noe som etter hvert fører til at han til slutt må dra ned dit. Grunnen til at han drar ned er Skyward Sword, et sverd med egen intelligens som tar form som den semi-menneskelige figuren vi har sett i artworken publisert i fjor. Sverdet er Master Sword. Med andre ord var i hvert fall den delen av ryktestrømmen riktig.

Videre snakket Miyamoto om at han er fan av impresjonistisk kunst og at den nye grafikkstilen reflekterer dette. Grafikken i dette spillet er med andre ord ikke som Twilight Princess i det hele tatt, noe jeg egentlig hadde håpet på. Den er mer cel-shaded og mye mer fargerik og lys, i tillegg til at fiendene minner mer om dem i Wind Waker (syns jeg da). Jeg syns nå allikevel den virker ganske kul. Gleder meg som vanlig vilt til release. Men det kan tydeligvis fortsatt være en stund til spillet blir sluppet. Miyamoto sier at gameplay i spillet er nesten ferdig og at grafikken bare har finpussing igjen, men siden han ikke har garantert at spillet kommer i år vil han heller ta sin tid og gjøre det riktig. Med andre ord kan det lett ta minst et år til før vi får se snurten av noen utgivelsesdato.

Flere screenshots finnes på i gelleriene hos Zelda Dungeon.

Men tro det eller ei, dette var ikke de eneste Zelda-nyhetene som ble servert på årets E3. Nintendo har nemlig også annonsert en remake av Ocarina of Time til den håndholdte 3DS-konsollen! Ryktene rundt dette har florert, men det ble endelig bekreftet av Aonuma Eiji under konferansen. Bilder er også publisert:

Flere screenshots hos Joystiq.

Ih, jeg er nødt til å skaffe med 3DS og denne remake’en. Ocarina of Time er tidenes spill. <3

Øvrige kilder: Zelda Dungeon

Men over til noe litt annet. For på veien inn i kinoen plukket jeg med meg siste nummer av FilmMagasinet, som jeg satte meg ned og leste på i går kveld. Jeg skummet meg litt rundt i bladet, til jeg kom over filmanmeldelsesidene, og der poppet et velkjent navn fram, nemlig “The Good, The Bad, The Weird” – filmen til Lee Byung-hun! Den har visst premiere i Norge den 25. juni, og har attpåtil fått temmelig gode kritikker av FilmMagasinets faste anmelder Le LD Nguyen. Han sier blant annet at “filmen er visuelt og fototeknisk i særklasse, med et røft og samtidig poetisk bildespråk … det bys på en røys med heseblesende, velkoreograferte actionscener.” Dette blir nok også en must-see, om ikke annet så bare fordi sør-koreanske filmer ikke så ofte kommer hit, og særlig ikke med skuespillere jeg faktisk kjenner til.

Into the Gunfire er en film som har premiere i Sør-Korea nå i juni, og som er basert på en hendelse fra Koreakrigen, der 71 unge soldater gikk imot hundrevis av nord-koreanske styrker utenfor en ungdomsskole i august 1950. På rollelisten finner vi blant andre TOP og Kwon Sang Woo, som begge også spilte sammen i TV-serien IRIS tidligere i år/i fjor. Filmen er forøvrig produsert av Taewon Entertainment, det samme selskapet som produserte nettopp denne TV-serien.

miseremeiYT02 har på YouTube lagt ut en trailer med OST som spilles til klipp fra filmen:

Kilder: miseremeiYT02 og  allkpop

Jeg er veldig spent på denne filmen! TOP beviste med IRIS at han er en brukbar skuespiller, og det virker som han gjør en bra jobb her også. Dessuten virker plottet/hendelsen interessant. Hadde vært kult om den kom på kino i Norge. (Ja, jeg syns det bør være lov å drømme!)

Hele intervjuet finner du her, men underteksten er dessverre bare på tysk, så Bastian på Zelda Universe sine forumer har vært hjelpsom nok til å oversette delen der Miyamoto snakker om Zelda Wii, til engelsk. Denne oversettelsen finner du under cut’en.

Gaming Media: What can you tell us about the only previously released artwork for the new Legend of Zelda?

Shigeru Miyamoto: This image plays a big role in the game. You will see what I mean at E3. But honestly, it would be more fun if we allowed you to experience the game as you play it. So you will have to wait until you can play yourself.

Gaming Media: How much will be new in this The Legend of Zelda?

Shigeru Miyamoto: For us two things are important: to fulfill expectations and then to surprise people. I will not yet reveal how we accomplish that this time, however. Normally, we develop the cutscenes first, and then these sequences are added to the finished product. But this time, we began with the game design first. And then we did the cutscenes. So this time it was reversed. This is why we have shown very little of the game so far. But shortly before completion, we will have a trailer available. It is very important to us to optimize game development and to make the game play easier. We give a lot of attention to making the gameplay user-friendly, as Zelda has become more and more complicated.

Vi får bare håpe på at det blir en trailer å få se på E3 i juni. Det tar vel noen måneder til etter det før selve spillet slippes, men jeg gleder meg i hvert fall veldig til litt ordentlig håndfast informasjon!

I Come With the Rain handler om Kline (spilt av Josh Hartnett), en privat etterforsker som får i oppdrag av lederen for et stort farmasøytfirma å finne igjen hans adopterte sønn Shitao (Kimura Takuya), som forsvant i Filippinene, der han drev et barnehjem. Kline er hjemsøkt av sine obligatoriske spøkelser fra fortiden, som han stadig vekk har fæle mareritt om, usjamæj, og det viser seg at han tidligere jobbet som politi i Los Angeles, men fikk fyken fordi han ble litt for påvirket av en psykopatisk massemorder han drev og etterforsket. Kline sporer Shitao til Hong Kong, der det meste av handlingen foregår. Her får han imidlertid konkurranse av gangsteren Su Dongpo (Lee Byung-hun) i jakten på den forsvunne sønnen. For det Shitao har gjort, er at han har gått hen og kidnappet med seg dama til Dongpo, Lili (regissørens sjarmerende kone), til sin lille ett-roms trehyttesak uti en sump, der han driver og healer folk ved å overføre deres smerte til seg selv, med stigmataer og i det hele tatt. Kimuras karakter er nemlig filmens selvoppofrende messiasfigur, og det på en så subtil måte at regissøren Anh Hung Tran like gjerne kunne skrevet det i panna på fyren.

Det skjer så mye rart i denne filmen at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. For det første har ikke Klines fortidsspøkelser noen verdens ting med filmens aktuelle handling å gjøre. Det virker på meg som de bare er puttet inn der fordi hey, why not? Muligens fordi Hartnett forsøker å være mer badass enn han er. Eller kanskje fordi regissøren prøver å si oss et eller annet veldig dypt og heartfelt, men bare totalt feiler. Filmen er uansett bare et virrvarr av ting som skjer. For eksempel tar en av Dongpo sine lakeier i begynnelsen av filmen Lili som gissel, egentlig uten noen åpenbar grunn, for så å stikke av med henne i en bil. Han kommer seg derimot ikke særlig langt før han blir tatt igjen av Dongpo og drept, selvsagt med en masse blodig dramatikk og halvkvalt surkling før han faller død om der han sitter i førersetet. Det er forøvrig her Shitao kommer inn i bildet og tar Lili med seg til hytta si, for bilen til denne Mifu, som kidnapperen heter, havnet beleielig nok uti denne sumpen Shitao har slått seg ned ved. Igjen, uten noen åpenbar grunn. Det meste som skjer i filmen er egentlig uten noen særlig grunn. Eller, grunnen oppgis i hvert fall ikke. Jeg satt gjennom hele filmen og lurte på hva som egentlig var greia med Shitao. Hvorfor i all verden dro han til fuckings Filippinene og startet et barnehjem, for så å gå hen og bli stormannsgal og bestemme seg for å frelse Asia? Det virker for meg som om Tran prøvde seg på et eller annet veldig dypt og kunstnerisk med denne filmen, men personlig er jeg ikke spesielt glad i sånne filmer som man må se ti ganger for i det hele tatt å få et vagt inntrykk av hva det er som blir forsøkt formidlet. Det hele framstod for meg bare som en rotete voldsorgie med messiaskomplekser, der ikke engang regissøren var helt sikker på hva han holdt på med. Den eneste grunnen til at jeg var interessert i filmen til å begynne med var den interessante rollelisten. Det virker som Josh Hartnett liker å mindfucke oss fangirls ved å dukke opp i tilfeldige artsy filmer med heite asiatiske skuespillere, som er store navn i sine respektive land, men så godt som nobodys i den vestlige verden. Han skulle jo spille i en film med Gackt også, supposedly, men den har jeg ennå ikke sett så mye som en trailer av, så ikke vet jeg hva det blir av den.

Uansett. Hvis jeg skal konkludere med noe her, så kan jeg si at om du liker selvpining og/eller endeløs gory vold som grenser til komisk mye bruk av rød maling – dette er filmen for deg! Hvis ikke, hold deg unna. Vær så snill.

Noen bilder fra filmen under linken:

Josh Hartnett som Kline.

Lee Byung-hun som Su Dongpo (til høyre, duh!), sammen med Mifu.

KimuTaku som selvoppofrende messiasdude.

Shitao og én stk. halvnaken Lili i deres sjarmerende sumphytte.

Mifu dør en gory død.

Den svenske motekjeden Monki har nå slått rot i Norge, og jeg er ikke av de som klager (ikke at jeg vet om noen gjør det). Monki tilbyr fargerike, fasjonable og smarte plagg inspirert av street wear-stilen, til en meget overkommelig pris. Personlig har jeg ikke vært og handlet der ennå, men har vært og windowshoppet litt, og ikke minst kikket masse på websiden deres, som finnes på Monkiworld.com. Oh, og så fikk jeg jo en svart fløyelskjole derfra til jul, og et belte som er flittig i bruk.

Her har jeg lagt ved noen smakebiter:

sdfghjk, ønskelisten min tar ingen ende… :’D

Det jeg vet finnes det foreløpig to Monki-forretninger i Oslo; en i Bogstadveien og en på Storo Storsenter.

Kilde: omona

Jeg vet ikke med dere, men noe av det første jeg la merke til da jeg så disse bildene var at 2NE1s yngste medlem Minji har på seg akkurat samme typen skjorte som GD poserte i for sin Heartbreaker-photoshoot:

Den er veldig tøff, har prøvd å finne ut av hvor den kommer fra, men det har ikke gått så bra. Noen VIPs der ute som vet det, kanskje? :’D

Uansett, grats til 2NE1 og G-Dragon, som begge i grunnen har vunnet en god del priser i år/i fjor, haha. Men vel fortjent er det jo! *digge til Heartbreaker*

- Utviklingen av spillet begynte i 2006. (!)
- Teamet bak utviklingen av spillet er det største som noen gang er brukt av Nintendo for et spill.
- Nye idéer som aldri er blitt brukt i videospill vil være implementert. (Hva nå enn dét betyr…)
- Bruken av Wii motion Plus vil være en uunnværlig komponent for dynamikken i spillet.
- Den nye Link vil være mye mer voksen, men den mørke stemningen fra Twilight Princess vil fortsatt være der.
- Master Sword vil spille en sentral rolle i spillet, det er en grunn til at det ikke er med i illustrasjonen.
- Foreløpig det eneste spillet som bruker 100 % av Wiis kapasitet, og samtidig er ikke Wii kraftig nok enda til å kunne nå det resultatet.
- Utseendet til Link vil bli annerledes, men ikke ugjenkjennelig.
- Plottet vil være det mest innviklede hittil i noe Zelda-spill.
- Muligens det siste kapittelet i sagaen.

Kilde: ZeldaDungeon

Virker svært tvilsomt at dette skal være det siste spillet serien, hvis det er det som menes med det siste punktet der. Det kan jo være at det er det siste kapittelet i en eventuell kronologisk rekkefølge spillene er satt i da. Men The Legend of Zelda er en for stor pengemaskin for Nintendo til at de ville gi det opp nå, det er jeg sikker på. Dessuten virker det merkelig om Nintendo skulle lage et spill til Wii som maskinen ikke kunne tåle…

Det jeg dog håper er rett er at den mørke stemningen i TP vil bli bevart. Og så hadde det vært artig med en litt ordentlig intrikat story.

Veldig, uh, drømmende… Og i stil med Daesung, haha. :’D

Den parykken der kunne dog vært noe tonet ned…